En livsreise – Del 10

Sist skrev jeg om mitt møte med den store verden fra min sjømanns-karriere. Jeg hadde kommet meg vel gjennom landene Nicaragua og El Salvador. Costa Rica var neste stopp. Vi anløp en liten havneby som heter Punta Arenas. Om kvelden bar det selvfølgelig på land for å besøke stedets natteliv. Selv om jeg omtrent ikke hadde penger til noe som helst, regjerte eventyrlysten mine valg. Jeg stakk innom flere små barer. Omsider kom jeg til et sted hvor det satt flere jenter ved et bord. Jeg slo meg ned i nærheten og bestilte noe å drikke.

Jeg hadde vekslet blikk med den ene av jentene ved det andre bordet. Hun var svært pen. Jeg kunne ikke holde øynene mine i sjakk, og de søkte stadig mot henne. Omsider kom hun bort til bordet mitt og spurte høflig på spansk om hun kunne sitte ned. Det var slett ikke nei i min munn. Når jeg tenker tilbake så er det utrolig hvor godt man kan konversere selv om man ikke kan språket. Min spansk-kunnskap var på denne tiden veldig begrenset, men jeg snakket bra engelsk og det viste seg at denne jenta, hun hette Lolita, også kunne litt engelsk.

Dette førte til et «langvarig» vennskap. Vi brevvekslet faktisk i et par år. Jeg var veldig forelsket og det var med stor sorg jeg måtte innse at båtene jeg var påmønstret sluttet å anløpe vestsiden av Mellom Amerika – omkring ett år senere. Jeg kom aldri tilbake til Punta Arenas etter de 3-4 første turene.

Jeg mønstret av M/S Francisville vinteren 1962. Jeg reiste ut igjen omkring en måned senere på M/S Castleville. Denne gangen som dekksgutt. Denne skuta var søsterskip til Francisville. Den gikk i samme fart som min første båt hadde gjort. Derved fikk jeg besøke Punta Arenas en gang til. Castleville ble dessverre sendt i opplag i Fredrikstad sommeren 1962. Jeg ble avmønstret etter en måneds tid etter opplaget i Fredrikstad. Da ble det en foreløpig slutt på min tid som sjømann på stykkgodsbåter. Jeg fikk nå ny hyre som jungmann på en tankbåt, M/T Sommerstad, i samme rederi. Jeg mønstret på Sommerstad sent på sommeren 1962. Vi reiste til Ravenna i Italia. Det ble en 4 døgn lang togtur ned til Ravenna. En lang tur sett med dagens øyne.

M/S Castleville

Fra Ravenna skulle Sommerstad tilbake til New Orleans i Louisiana for å laste korn for same destinasjon. Da vi kom til New Orleans viste det seg å være havnestreik der. Vi ble liggende oppankret i Mississippi i flere måneder for å avvente en slutt på streiken.

Til slutt fikk vi lastet kornet og satte kursen for Ravenna. På veien opp gjennom kanalen til losseanlegget, skjedde det en litt morsom hendelse. Jeg ser det for meg den dag i dag og må fortsatt trekke kraftig på smilebåndet når jeg «avspiller» denne videoen i hodet. Kanalen opp til Ravenna var ganske smal og den hadde en skarp sving mot babord på vei oppover. Jeg hadde vakt og var sammen med overstyrmannen stand by ved ankeret på bakken. Denne gangen gikk det ikke slik det skulle. Losen vår hadde feilberegnet farten og Sommerstad med sine over 16 000 DWT stevnet mot kanten på kanalen. I denne svingen stod det et lite hus ikke veldig mange meter fra kanten av kanalen. Utenfor huset stod en solseng med en mann oppi. Han hadde en avis over hodet. Da vi fikk ordre om å la ankeret falle var baugen allerede i kontakt med land. Det førte til at ankeret landet på gressplen utenfor huset hvor denne mannen lå og nøt sola. Jeg vet ikke hvor mange som har hørt rabalderet når man slipper et såpass stort anker. Jeg kan forsikre om at det går ikke stille for seg. I tillegg så lander det store ankeret på plena til mannen! Alle som har sett tegnefilmer med Donald Duck & Co har sett hvordan beina spinner når de får det travelt. Dette ble noe lignende når mannen skvatt opp fra solsenga. Avisa flagret i lufta og mannen tok av med retning bak huset og ble borte en god stund. Vi stod godt fast med baugen inne i plena så vi kom ingen steder. Etter en stund så vi mannen komme frem så vidt med hodet rundt hjørnet på huset for å undersøke hva som hadde hendt. Jeg ler så jeg rister når jeg skriver dette. Jeg ser det hele for meg som om det nettopp har hendt!

Det ble ingen skader på Sommerstad etter hendelsen. Vi kom løs ganske raskt når vi fikk assistanse av en taubåt.. Dette ble den siste kornlasten med Sommerstad. Vi fikk ordre om å rengjøre alle tankene med tanke på å igjen laste crude olje i Den Persiske Gulf til Thailand. Stor tanksjau! Turen skulle gå gjennom Suez kanalen til Mena-al-Ahmadi.

Av Chris Overgaard
covergaard@icloud.com

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s